søndag 22. november 2009

Svart/kvitt, eller gråtonar?

I leksjonen som omhandlar hensyn rundt publisering på Internett, blir det sagt at lovene er der for oss og ikkje mot oss. Det er viktig at vi som lærarar veit kva som er lov og ikkje. Det er synd dersom frykta for å bryte med loven hindrar elevane i å nytte IKT i sin skulekvardag. Kort sagt må vi lærarane sette oss inn i kva reglar som gjeld, og om vi er usikre bør vi ha det som ein hugseregel at vi aldri legg ut noko før vi har sjekka dette opp, evt. henta inn dei løyva vi må ha. Ein skulle tru at kva som er greitt å publisere og ikkje, var rimeleg svart/kvitt. Enten er det lov eller så er det ikkje lov. Vel, som alt anna så er det ikkje fullt så enkelt. Vi beveger oss ofte i ei gråsone der "det er lov dersom...". Ein grunnregel som lærar er i allefall å hente inn samtykke frå foreldre med tanke på bruk av bilete på skulen si nettside og liknande. Her er det viktig at du er tydeleg på kva foreldra samtykker til. Der er i følgje Helmers tre krav som må vere oppfylte for at samtykket skal vere gyldig; det skal vere frivillig, uttrykkjeleg og informert (Helmers, 2005). Dette viser at rutinane rundt publisering av bilete vere gode og minnast om jamnt. Arbeidet med øvingsoppgåvene til denne leksjonen var i hovudsak å vurdere kva reglar som ville gjelde for ulike typar bilete. Her er fleire over som må takast omsyn til, som blant anna Åndsverkloven: "Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget" (Åndsverkloven, 1961 §43a), dersom fotografiet blir sett på som eit fotografisk verk, eit kunstverk, "Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår" (Åndsverkloven, 1961 §40). I tillegg til desse kjem lov om personvern og Straffeloven. Det gjeld å halde tunga beint i munnen, men som sagt; gode rutinar hjelper ein langt på veg. I tillegg er det ein gylden regel å tenke seg om to gonger før ein legg ut noko på nettet. Det som ved første tanke kan verke morosamt er ikkje nødvendigvis lurt. Kjelder

Digital lyd - ein ressurs?

I leksjonane om lyd fekk vi oppgåver der vi skulle arbeide med lydredigeringsprogrammet Audacity. Eg har aldri prøvd meg på slikt tidlegare og gjekk på med liv og lyst. I byrjinga var eg redd dette skulle vere alt for avansert for ein nybegynnar som meg, men oppdaga fort kor brukarvenleg det var. Eg leika meg med øvingsoppgåvene og prøvde meg også fram på eiga hand. Eit slikt program vil for svært mange elevar vere eit godt alternativ for læring. Elevar med dysleksi er eit døme. Mange av desse elevane har store problem med t.d. leseleksene fordi dei ikkje skjønar kva dei les. Bokstavar flyt saman og forsvinn, og det er ikkje rart at orda då ikkje gir meining. Eg har erfaring med at desse elevane får lydfiler der leseleksene er lest inn, og nyttar desse som hjelpemiddel i lesetrening. Eg ser også verdien av å kunne nytte eit verkty som Audacity til å lese inn tekst sjølv, for å lytte til den etterpå. Slik er det lettare for dei å høyre skilnaden på til dømes pausar ved komma og punktum. Som lærar må ein sjølvsagt gi elevane opplæring i dette programmet, men som eg nemnte tidlegare er det enkelt å bruke og dermed skulle elevane også kunne meistre dette utan mykje førebuing og instruksjon. John Deweys "Learning by doing" fungerte fint for meg, og den metoden likar elevane også ofte best! Dette er eit veldig bra verkty, også med tanke på læring av nye språk. Ein kan lese inn tekst, spele den av og så arbeide med sin eigen uttale og intonasjon. Dette er interessant fordi svært mange elevar sit åleine med leksene sine, og det er vanskeleg å bli god til dømes i engelskuttale dersom du ikkje får respons på det du seier/leser. Ved å ta opp di eiga stemme kan du korrigere ved å nytte ei lydfil lest inn av læraren. Dersom der er DKLstudentar/lærarar som er interessert i å lytte til noko av det arbeidet eg har gjort, ligg der nokre bearbeidde lydfiler i studentmappa mi i fronter. Enjoy :)

laurdag 14. november 2009

Kan rekneark vere anna enn rein verktyopplæring?

Som lærar i barneskulen underviser eg elevar med mange ulike faglege ståstadar. Det er ofte eit problem å få dei ulike elevane gjennom det pensum som krevjast for å nå dei ulike kompetansemåla. Mange elevar kjem aldri gjennom alt, men det er eit like stort problem å ha aktivitetar nok til å fylle tida for dei sterkaste elevane. Skilnadane er store allereie frå 1.trinn, og sterke elevar blir ofte urolege fordi dei ikkje har noko å gjere på, ikkje har store nok utfordringar. Korleis kan vi differensiere undervisninga for desse? Problemløysingsoppgåver og ulike eksperiment er noko desse elevane ofte finn spennande. Her kan dei sjølve vere med på å bestemme kor vanskeleg oppgåva skal vere, og dei som er komne ekstra langt fagleg kan lage "Grublisar" for resten av klassen. I arbeidet med leksjonen om rekneark var der nokre gode døme på dette. Eg likte godt oppgåva med "Det magiske kvadratet". Eg ville ha knytt denne til matematikkfaget, og ser for meg at den kunne passe godt for mine elevar på 6.trinnet. Kvadratet var ikkje vanskeleg å lage for ein som ikkje er vand med å nytte rekneark, og i tillegg var det ei artig utfordring å løyse oppgåva sjølv. Her kan elevane samarbeide eller arbeide individuelt. Dei som kjenner seg stødige nok, kan prøve ut andre magiske kvadrat. Eit morosamt døme som viser at rekneark ikkje berre kan nyttast i rekneskap. Eg prøvde meg fram i Google dokumenter og her er ein link til det kvadratet eg laga: https://spreadsheets.google.com/a/ga.hivolda.no/ccc?key=tnL3X-BVRG1iO7RoGk84b-g

tysdag 10. november 2009

Bearbeidde bilete.

I arbeidet med digitale bilete og redigering av desse, oppdaga eg at ein kan lage mykje flotte bilete av dei som ein i utgangspunktet berre hadde tenkt å slette. Her er nokre eg har eksperimentert litt med:
Vetle lurer bak stolen.
Her har eg skore biletet og endra det frå farge til svart/kvitt. Grunnen til at eg valde begge desse operasjonane, var uroa bilete hadde i utgangspunktet. Der var mange fargar og unødvendige ting med i biletet. Ved å gjere desse endringane syns eg auget hans kom godt fram, og slik vart dette hovudmotivet.
Drøymefangar.
Då yngstesonen min vart fødd fekk han ein drøymefangar i gåve. Dette er eit verkty for å fanga vonde draumar og slik spare borna for desse. Eg trur guten syns den var noko skummel og den har derfor blitt hengande på stova. Den heng saman med fleire andre ting, men då eg klipte til biletet såg eg at den kom tydelegare fram og fekk eit meir dramatisk uttrykk dersom den var avbilda åleine. I tillegg endra eg biletet frå farga til svart/kvitt med glød. Slik fekk eg den dramatiske effekten eg meiner passar til eit slikt objekt.
Ljosfontene.
Eg tok bilete av den lille lysekrona eg har i stova. Den er av enkel sort og nokså lita, men ved å skjere biletet og legge glød på, i tillegg til at eg gav det ein varm svart/kvitt tone, vart det nesten kyrkjeleg stemning over den. Ei av øvingane i emnet om bilete, var ei øving der vi skulle vurdere eit bilete vi hadde funne på nettet. Eg valde å nytte det biletet vi diskuterte på samlinga, då dette var eit bilete som gjorde sterkt inntrykk på meg. Du kan sjå biletet her (bilete nr.9): http://www.boston.com/bigpicture/2009/10/tango.html Vi ser eit par som dansar tango og fotografen er gøymd bak eit sceneteppe. Dei to som dansar veit ikkje at han er der og slik har han fanga augeblinken på ein fantastisk måte. Sceneteppet lagar ei innramming i biletet som rettar blikket vårt direkte mot dei dansande. I tillegg er her tydelege kontrastar i dei glimta vi får av hud mot det dominerande svarte. Teksten biletet har gjer det berre meir gripande. Ta ein titt :)

Korleis framheve hovudmotivet i eit bilete?

Arbeid med digitale bilete er ein del av bygginga av vår digitale kompetanse, og det er verkeleg fantastisk på kor mange måtar ein kan nytte dette verkemiddelet i skulen. Den tida då elevane måtte nytte teikningar i labrapportar, teikningar som ofte trong forklaring, er over. All dokumentasjon kan no underbyggast ved hjelp av bilete og den visuelle biten av eit prosjekt er nesten utan avgrensing. No bør det vere nemnt at utstyret på dei ulike grunnskulane ikkje alltid er heilt "up-to-date", og at vi som lærarar i mange tilfelle slit med at elevane har betre og meir avansert utstyr heime. Likevel er gleda elevane viser ved å få nytte ulike verkemiddel, og her er dei digitale særs populære, noko vi må dra nytte av. I dette innlegget skal eg prøve meg litt fram for korleis å framheve hovudmotivet i eit bilete best mogleg. I mangel på noko betre, og då eg ikkje får borna mine til å stå stille lenge nok, brukar eg igjen kattane mine som motiv. Det første biletet viser Bamse på veg ut på eventyr og i dette biletet er "andletet" hans midtstilt. Han blir her berre ein del av biletet, sjølv om det er han som er hovudmotivet. På det neste biletet syns eg han kom betre fram, sjølv om han (augene hans) her er plassert etter "tredjedelsregelen". Det at han blir plassert til sida og opp mot venstre hjørne gir eit inntrykk av at han er einsam. Der er mykje kvitt og tomt på biletet. Eg trur det er dette som gir meg det inntrykket. Han har då også eit bedande blikk (muleg det er eit sterkt ynskje om mat), som kanskje gjer han endå meir trist... Her er det viktig å påpeike at han et meir enn det som godt er. Eg arbeidde litt med nokre andre bilete eg hadde teke, og skar desse til i Picasa for å prøve plasseringa av hovudmotivet i eit kvadratisk format. Eg hadde nett funne fram den flotte gamle dåpsgåva mi, uglesparebøssa, og tenkte denne kunne vere eit passande motiv no etter at finanskrisa har blese over landet vårt. Ugla kjem rett godt fram midt i biletet, den dekkjer det meste av biletet og treng ikkje konkurrere med noko om merksemda. I det neste biletet er den plassert i høve til "tredjedelsregelen" og kjem ikkje like godt fram. Den blir meir ein del av alt det andre som står i hylla og eg tykkjer bøkene bakom er like mykje blikkfang. Likevel er det ugla som er i fokus og derfor kjem fram som hovudmotivet. Eg oppdaga også at det ikkje alltid er så lett å ta bilete for ei bestemt oppgåve. Ofte kan dei bileta ein har teke tidlegare, kanskje tilfeldig, vere like gode til slikt bruk. Det er også kjekt å sjå korleis ein kan omarbeide desse, og at bilete ein i utgangspunktet ikkje var nøgd med eller tenkte nytte til noko særskild, kan vise meir enn ein trur berre ved hjelp av litt redigering. Arbeidet med dette blogginnlegget viser at det er viktig å ta omsyn til både kvar bileta blir tekne, kva ein tek bilete av og stemninga i biletet, når ein bestemmer seg for plassering av hovudmotivet.

måndag 19. oktober 2009

Kommentar til medstudents blogg...

I øvingsoppgåve 1 til leksjonen "Tekst 1" vart vi oppfordra til å kommentere ein annan student sitt innlegg knytt opp mot nettressursar. Eg kika på nokre innlegg, men valde til slutt å kommentere Beate sitt innlegg då eg syns dette var veldig bra. Ho har fått med mange gode døme i tillegg til ein grundig refleksjon med utgangspunkt på kjelder. Eg fekk mange tips og kjem nok til å følje denne bloggen nærmare. Her er linken til innlegget og min kommentar: http://beatepotet.blogspot.com/2009/10/er-ressursene-helt-pa-nett.html?showComment=1255980392297#c7189900882829325911

søndag 18. oktober 2009

Bruk av digitale læringsressursar i skulen.

Hypertekstualitet - ein typisk hypertekst er avisene vi finn på nettet (døme: http://www.smp.no/apps/pbcs.dll/forside). Eg tok ein titt på det eine dømet i leksjonen med hypertekstualitet som tema. Denne lenkja var knytt til "Skolenettet" og her fann eg historia om "Professor Wang" og mysteriet knytt til forsvinninga hans. Det første som fall meg inn var at dette måtte vere ein genial måte for å få elevane nysgjerrige nok til å lese ei heil historie. For kvar link som ligg i avsnitta kan dei finne ut meir og meir ved å følje denne. I tillegg tenkte eg at dette må då vere veldig bra for elevar som ikkje orkar fullføre ei lang samanhengande historie. Her kan elevar som er svakare lesarar velje ut kva dei vil ha med seg, og likevel ikkje gå glipp av sjølve basisen i historia. Det er også ein fin metode for å få elevar til å skrive. Eg har mang ein gong opplevd at det største problemet med å få elevane til å skrive, ligg i oppstartsfasen. Dei finn ofte ikkje ut kva dei skal skrive om og kjem derfor ikkje i gong med arbeidet. Her kan dei saman utvikle historia ved å først bli inspirert av byrjinga på forteljinga (forfatta av Sverre Knudsen) og vidare av dei andre lenkjene forfatta av medelevane. På den måten er det liten sjans for å gå tom for idear. Kilde: http://www2.skolenettet.no/fag/norsk/wang/index022.html Interaktivitet - ulike typar nettressursar knytt opp mot dei ulike læreverka er eit godt eksempel på interaktivitet. Du finn nokre døme lenger nede her. Dei aller fleste læreverka nytta i skulen i dag, har ein eigen nettressurs knytt til desse. Her kan ein gå inn på det trinnet som passar for ein og arbeide med oppgåver knytt til det ein arbeider med i undervisninga. Det er tenkt som ein ekstraressurs for elevane der dei kan øve seg i aktuelle tema. Eg valde å ta ein titt på ein nettressurs knytt til det læreverket eg arbeider med i mitt daglege virke; http://stairs5-7.cappelendamm.no/c174250/flashoppgavesamling/vis.html?tid=174265&strukt_tid=174250. Her fann eg ut at oppgåvene på denne sida er lagt opp slik at ein må svare riktig på spørsmåla/skrive riktig for å kome vidare. Medan ein av nettressursane i norsk, knytt til Gyldendals læreverk Agora, er lagt opp annaleis. Her kan elevane velje lenkje ut frå kva dei arbeider med og finn der støtte til ulike typar utfordringar; http://www.gyldendal.no/agora/agora6/. Multimodalitet - Dette er tekstar som treng fleire medium for å gi meining. Eit døme er ein tekst der både tekst, bilete og lyd eller berre to av desse er knytt tett saman. Eit døme på dette finn du om du føljer denne lenkja til læreverket Agora frå Gyldendal http://www.gyldendal.no/agora/agora6/ og følgje lenkja som heiter "Grav etter". Gå inn på ein av tekstane som er oppgitt nedst på sida. Dette er eit særs nyttig verkty i samband med språklæring, men er også eit vanleg hjelpemiddel for folk med diagnoser som dysleksi eller andre lærevanskar. Dei ulike media støttar eleven ved å støtte opp om fleire ulike tilnærmingar til stoffet. Mange elevar som slit med lesing kan finne støtte i at nokon les teksten på skjermen for dei. I tillegg til at det her også er mykje fint å finne i nettressursane til læreverka, fins det eigne multimodaleprogram som gir støtte til elevar med særskilde behov. Desse er sjeldan gratis, men kjem derimot som ein del av ein individuell opplæringsplan utarbeidd for den særskilde elev. Vil likevel nemne dei som eit viktig verkty.

søndag 27. september 2009

Fordelar ved å arbeide i det virtuelle klasserommet?

Her i DKL studiet har eg vorte introdusert for eit heilt nytt klasserom, det virtuelle klasserommet. Eg har grubla mykje over dette i helga, mellom kledsvask, kinobesøk, tacoeting og anna typiske helgasyslar. Etter å ha fullført leksjonen i emnet digital plattform, grunna eg mykje over kva problemstilling det kunne vere interessant å reflektere litt over. Eg kom fram til at dette nye klasserommet var noko eg hadde lyst å prøve argumentere for, også i mitt daglege virke som lærar. Etter det eg har skjønt er Google Documents eit gratis program ein kan nytte over internet, og då eg veit alle elevar i klassen min har tilgong til internet heime kunne dette nyttast som ein positiv ressurs. Eg har vore vitne til gruppearbeid som går langt ut over planlagt tid, mykje grunna at elevane må gjere ferdig arbeidet på skulen. Dei har verken lyst eller moglegheit til å møtast på fritida. Kunne Google Docs. vore ei løysing på dette problemet? Eg meiner heilt klart det hadde vore verdt eit forsøk. I tillegg er "scaffolding" og kameratvurdering to ulike uttrykk som argumenterar for at Google Docs. kunne vore eit nytig verkty. I den samanheng kunne elevar rettleia kvarandre og opplevd læring i ulike fasar ved at dei gir kvarandre respons undervegs i ulike typar oppgåver. Elevar med ulik fagleg kompetanse kunne dele denne for ein felles veg mot eit godt resultat. Eg smiler og kjenner på at dette kan bli noko bra... I tillegg tenkte eg på ein annan ting eg har vore ein del av. Kva med Google Docs. som eit verkty for leksehjelp? Vårt faglege forum er på ein måte ei avansert form for leksehjelp. Korleis kunne ein versjon av dette nyttast som leksehjelp for elevar ved min skule? Vi har hatt store problem med mangel på lærarar/voksenpersonar som har kunna stilt opp som leksehjelper og i tillegg har verdien vorte forringa pga mykje uro blant deltakarane. Kva om elevane kunne gå heim og site ved datamaskina og fått rettleiing der? Som dykk sikkert skjønar har hovudet mitt vore nokså fullt denne helga, men det er berre kjekt! Godt med mange gode idear, særs når ein veit dei fleste har ein tendens til å bli plukka frå kvarandre og ende opp som ikkje fullt så gode... Men der kjem vel fleire neste helg (etter neste leksjon) skal du sjå ;) M.

søndag 20. september 2009

Hvem er den dataansvarlige på skolen?

Har inntrykk av at data stort sett har vært noe for spesielt interesserte. Den som har endt opp som dataansvarlig på de ulike skolene har ofte vært den som "alltid har likt å holde på med data", og da gjelder det alt fra programmering til å skru i stykker de ulike delene (fra tårnet til musa, :) ). I tillegg har det vel blitt mer og mer vanlig at dataansvarlig er den som har vært så "sprø" å ta IKT som en del av lærerutdanningen. Denne stakkaren er som regel den personen som løper rundt på skolen fra de ulike klasserommene, til lærerrommet, til "datalabben" og i verste fall må han/hun fikse kopimaskinen som streiker... Mitt ønske er at dette studiet skal bli en del av den obligatoriske delen i allmennlærerutdanningen og et krav på lik linje med ped. for faglærere. Vi lever i et digitalt samfunn og jeg mener derfor dette studiet er like viktig som f.eks. KRL (som allerede er obligatorisk i ALU4).